Framgang på baksiden av huset

En stund siden oppdatering her nå.
Men volieret er kommet på plass på baksiden, dørene er på plass og jeg har skrubbet det fra topp til tå!
Etter en del drittvann, blemmer på hendene, en ankel som er vond og en rygg som har fått litt smertestillende anser jeg meg som ferdig med "fase èn".

Nå er det beisen som skal til.. Jeg har sett for meg et voliere med antikkhvite stolper og dører, taket er jeg ennå litt ubestemt på ennå, hvitt eller sort?

Når alt er ferdigmalt, hvitt og flott skal jeg pynte på døra, der skal logoen min på døra og "Monicas Undulatoppdrett" skal skrives på. Dette er noe jeg skal arbeide med, skisse opp og se om jeg får malt det på døra.

Fikk en liten step back i dag, dro til Bærum for å hente oljedekkbeis til volieret, men det kan jeg visst ikke bruke likevel, trodde jeg snart var i mål.. Men det var ikke så enkelt ;)
Heldigvis er det ennå en GOD mnd før fuglene kan flytte ut, så jeg har god tid på meg.
-MEN så er jeg kjent for at ting skal skje med EN GANG.. helst i går hehe :D

Har så mange planer med dette volieret at jeg bobler over, bestemte meg i dag for at marsvinet vårt Hermine skal få komme ut og bo i bunnen på volieret i sommer, det har hun bare gost av og kommer til å kose seg sammen med masse flotte fugler.

Et lite bilderas må vel være på sin plass:

Volieret, ferdig montert.. før det ble skrubbet ned:

Og gulvet er ferdig skrubbet, de får et flott gulv, som bare er å dra ut, spyles, tørkes og legges på plass igjen, rengjøring blir til en lek!

Lille Hermine er vant til fugler, hun er stadig og hilser på! Her er hun sammen med de to minste fuglene jeg håndoppmatet i fjor; Isabell og Cornelius. Hermine er en utrolig snill liten jente som passer godt på de fine fuglene "sine"

Prosjekt voliere

I går fikk jeg endelig volieret mitt til meg.
Ble litt usikker om det kom til å gå i starten på dagen, for han ene som skulle hjelpe fikk et oppdrag han måtte ta via jobben.
Men sterke og sta jenter vi er, dro jeg og min venninne Monika og henta volieret hos Britt.
Britt og Monika skal man ikke fnyse av, de løftet store volieret opp på hengeren, festet det godt fast, så var det bare å kjøre strake veien fra Jessheim til Enebakk.
-Det gikk som en drøm å få kjørt det hit :D

Siden vi kom såpass seint og mørket var fallt turte vi ikke bære volieret opp steintrappa, den er skummel nok på dagtid! Men i ettermiddag, før mørket kommer får vi hjelp fra snille nabo Bjørn som sa han kunne hjelpe oss å få det på plass :D

Så om alt går etter planen skal jeg få det vasket ned i morgen, la det tørke godt og håper jeg finner hvit beis.. kanskje på Havaristen (??) -Og finne et tak ;))
Kanskje.. om jeg er flink nok og stø på hånda.. skal jeg få malt på døra "Monicas undulatoppdrett" med bilde av Paddy som jeg også har på stamkortene mine.. Får se ;))

Stor takk til Monika som hjelp meg å frakte volieret og som orket kjøre lange strekningen fram og tilbake for å hjelpe meg!
Og ikke minst en veldig stor takk til Britt, som ga meg dette volieret helt gratis <3
Jeg er utrolig takknemlig, ord kan ikke beskrive hvor takknemlig!!

I morgen er dagen...

I morgen får jeg hentet volieret til fuglene!
Trenger vel ikke si at dette er noe jeg gleder meg veldig til?? :D
Litt pussing, skrubbing, maling, nytt tak og har en liten plan med front døra på volieret ;))
Kommer til å bli veldig fint når jeg er ferdig, og det gleder jeg meg veldig til!! :D

Takk til mine kjære, herlige venner på undulatsiden for hjelp til å hente det!
Monika stiller opp med muskler og henger, Mette stiller opp med sterk flyttemann og stropper og ikke minst kjære Britt, som ikke ville ha volieret mer og ga meg det gratis mot at det ble hentet!
Dere er helt unike og jeg er blitt så glade i dere alle sammen <3<3<3

Spennende tider

Nå er det litt spennende i fugleholdet her. Jeg har fått tak i et flott voliere med sluse!
Det trengs nytt tak, litt pussing og skrubbing og et par malestrøk, så er det gullegodt og kjempelekkert!
Venter bare på litt hjelp for å få hentet det; muskelmasse og en henger!

Dette blir en drøm som blir til virkelighet og gleder meg masse til å få det ferdig, innrede det og ikke minst til å se alle fuglene mine kose seg inni der i sommer :D

Tilbakemld fra NTH

Fikk en tilbakemelding fra NTH (Norsk Tropefugl Hobby) på innlegget jeg skrev i bladet deres.
Dette var en veldig herlig mail å få :D

Hei!

Det er blad på vei til deg. Og takk for en fin artikkel.

Du skriver godt og er ryddig mht. bilder osv. se omtale under redaktørens spalte.

 Dersom du er interessert, har jeg et par spennende reportasjeoppdrag til deg J

Og dette sto i bladet:
Også andre skribenter imponerer, artikkelen "Håndoppmating, en dans på roser" av Monica Weenås Kristoffersen. Den var ryddig levert med gode bilder osv... Flott Monica, vi hører gjerne fra deg igjen.

Dette kan bli utrolig spennende! Å få holde på med noe man liker, gi fra seg litt av den kunnskapen man sitter inne med til andre.. Ingenting er bedre enn det :D

Så da skal bare sola fortsette å skinne, fuglene kvitre og la våren få komme!

Håndoppmating, en dans på roser?

Oktober 2011 opplevde jeg noe som jeg tror de fleste oppdrettere frykter. Et undulatpar som ikke ville mate ungene sine.
Vel, opplevelsen ble til et innlegg i NTH (Norsk Tropefugl Hobby) som er kommet ut i disse dager.
Jeg gleder meg veldig til å se det på trykk med egne øyne, men her er hvertfall orginalen skrevet hjemme i min egen stue ;)


Håndoppmating, en dans på roser?
En tirsdagskveld i oktober opplevde jeg alle oppdretters mareritt. Undulatene mine sluttet å mate sine små unger, og jeg hadde ingen fosterforeldre til å ta over jobben.
Det startet med den minste ungen i kassa (med seks unger), som ikke hadde fått mat på et helt døgn. Den ble svakere og svakere. Som den Dr. Dyregod jeg er, kunne jeg ikke se på at denne lille ungen bare svant hen og muligens kom til å dø. Så jeg søkte hjelp hos mine venner inne på undulatsiden.no. Hadde de noen gode råd som kunne hjelpe den lille gjennom natten?
Jeg fikk mange gode råd, men valget falt på pellets.
Jeg fant til min store glede en pose pellets i skapet som jeg knuste med en morter, blandet med kokt vann og begynte mate den lille babyen med skje. Siden det er lett å få mat i luftveiene i stedet for spiserøret til noe så smått, turte jeg ikke bruke foringssprøyte. Til min store glede spiste den og ble virkelig god og mett i den lille magen sin. Så jeg la den tilbake i den tro at nå var den blitt sterkere og kunne rope etter mat til sine foreldre.

Men dagen etter var den like tom i kroen, jeg ventet og ventet på at foreldrene skulle mate den, det skjedde ikke. Så jeg laget mer tynnflytende pelletsvelling og fikk fylt opp magen på den lille.

Etter hvert innså jeg at foreldrene ikke kom til å mate den lille selv, og jeg var usikker på
om pelletsen var nok. Jeg innså at jeg måtte ha håndoppmatingsfòr. Jeg startet en ringerunde til dyrebutikker i omegn, men det var slett ikke så enkelt som jeg hadde trodd. Utrolig nok visste ikke de i dyrebutikkene hva jeg snakket om. ”håndoppmatingsfòr” hadde de ikke hørt om, men de hadde eggefor.
-Dette svaret fikk jeg fra 5 forskjellige dyrebutikker, der en fnøys av meg og syntes det var bare tull!
Siste butikken jeg ringte til var Zoo1-Sandvika, og da var jeg rimelig fortvilt. Den hyggelige mannen i andre enden sa at DET var ingen problem å skaffe, de måtte bestille fra Sverige, men de kunne ha det inne i butikken om ca fire dager. Dette var redningen for meg og den lille babyen, som levde på pelletsgrøt i nesten en uke.
Mens jeg ventet på bestillingen min fra Sverige skjedde det mer i kassa. Der sluttet foreldrene å mate alle ungene sine, og begynte å hakke på dem i stedet. Nå satt jeg med seks unger i alderen fra nyklekket til nesten to uker gamle.
Etter atter en gang å ha ropt ut min fortvilelse til mine venner på nettsiden vår fikk jeg tips om å lage en ”kuvøse” til de små, med rugekasse og varmeflaske. Det ble det nye hjemmet til disse små i ca seks til syv uker. Nå hadde jeg fått meg fulltidsjobb!

Å ha seks sultne, små unger i kuvøse på kjøkkenet var slett ikke noen dans på roser, det kan jeg skrive under på. Mange tenker nok at ”naturen skal gå sin gang” eller ”det er vel ikke noen sak”. Vel, jeg tok på meg jobben vel vitende at det kom til å bli en tung jobb. Jeg er for tiden sykemeldt og stuller hjemme med mine fire menneskebarn, nå var jeg plutselig mamma til 10 stykker, men heldigvis hadde jeg tid til de seks ekstra små.
Det var tidlig opp om morgenen; kl 07.00 var frokost, dette brukte jeg ca en og en halv time på. For så å starte på nytt ca to timer etterpå med ny mating, noen ganger en gang i timen. Ungene spiste godt men la på seg sakte. De utviklet seg senere enn normalt selv om jeg fulgte oppskriften på forings pakken. Jeg begynte så smått og lage grøten litt tykkere enn det som sto på pakken, det gikk ikke lang tid før det ga resultater og de startet en normal utvikling.
Om natten fikk jeg sove litt, mellom kl 01.00 og 07.00 var det stille i kassa og ungene fikk tømt kroen sin for å unngå sur kro.

Jeg ville jo svært gjerne ha et liv også ved siden av disse undulat ungene, så hver gang jeg skulle noen sted måtte de være med. Da var det å pakke dem inn i oppvarmet bil, ta med stellebag med vannkoker, skåler og håndoppmatingsfòr. De var med på overnatting og besøksrunder så det holdt. Bonusen ble at de ble sosialisert i massevis, for alle ville jo kose med dem.

Etter som ukene gikk og jeg fikk ny forsyning fra den flotte dyrebutikken i Sandvika var det på tide å introdusere de små ungene ”mine” for mer grønnsaker i maten. De fikk nå økologiske grønnsaker og avskallet hirsegrøt, kjøpt på helsekosten og beregnet for spedbarn. Dette fungerte utrolig bra blandet med håndoppmatingsfòret. De la godt på seg og begynte å bli store, sterke ungfugler.

Det var nå det begynte bli gøy! Med engang ungene hørte vannkokeren kom på og ”Mamma” klirret med skjeen i matskåla, hoppet de ut av kassa og kunne ikke komme fort nok bort til meg for mat, de nærmest hoppet oppi matskåla og forsynte seg selv til de var sprekkmette. Nå var også de største blitt så store at de spiste frø og hirse på egen hånd, men jeg tilbød dem mat så lenge de ville ha fra ”Mammaen” sin.

Så kom den dagen jeg virkelig hadde gruet meg til, ungene var store nok til å flytte. Jeg hadde nådd målet mitt: Ungene overlevde! En etter en flyttet de fra meg og til nye gode hjem, og det var ikke fritt for at jeg måtte felle noen tårer, både av glede for at jeg hadde fått dette til og av sorg, for jeg var blitt så utrolig knyttet til dem.
Den første lille babyen jeg begynte å mate og lillebroren hennes bor her fortsatt. Disse er to meget spesielle unger for meg, de er også bærere av toppet gen, da deres pappa har den fineste toppen jeg har sett.
Så da er man en erfaring rikere, jeg har håndoppmatet et kull med små undulatunger. Det var en tung jobb, slett ikke en dans på roser, men helt klart verdt det!
(dette bildet er av den minste ungen i dette kullet)

Jeg vil rette en stor og veldig takknemlig TAKK til mine venner på undulatsiden.no for støtten jeg fikk og all den fine hjelpen de ukene dette sto på som verst og ikke minst til Zoo1-Sandvika, som ga meg den beste servicen jeg noen gang har fått både under håndoppmatingen og nå i ettertid!
Med kvitrende gladhilsen
Monica Weenås Kristoffersen

Har fått tilbakemld om at det ikke går å kommentere på bloggen.. Hmm.. Skal se på dette i morgen, så håper jeg dere som ønsker å kommentere kommer tilbake da ;)

I dag flyttet jeg to av ungene fra barneburet over til volieret og de voksnes avdeling. De ble tatt godt imot og får nå trent opp vingene sine.
Den ene av disse ungene er utrolig vakker! En av de fineste jeg har fått fram i oppdrettet mitt, moren til disse er hva man kaller en clearflight, så jeg er rimelig stolt over disse!

De har ikke fått noe navn ennå, tenker litt på Dolly og Pernille, men er litt usikker.. Har egentlig sansen for litt mer spesielle navn, så innspill på navn tas imot med stor takk :D

I morgen tenker jeg det blir en liten presentasjon av fuglene som bor her, noen ganske vanlige, andre mer vakker og veldig spesiell :D





Et grunnleggende matfat?

Tror ikke det er så mange som bruker like mye tid og kjærlighet til dyrene sine som en helfrelst undulatelsker som meg.
To til tre ganger i uka får de grønnsaks skålene sine.. Der serveres gulrot, salat, selleri, mais, sitronmelisse, tomat, paprika, agurk, druer.. ja, det aller meste kan spises med unntak av avokado som er giftig for disse små "ungene" mine.

Nytt friskt vann hver dag er et must! Og i disse dager serverer jeg vannet med eplecidereddik, for å få bukt med stavbakterier som undulater ofte kan få, men som oftest er ufarlig.

Tomme frøskall blåses bort fra matkoppene, fyller på mer frø om det er behov og strør på litt Nekton S (vitamintilskudd) og Nekton Bio (for fjærdrakten).

Fuglerommet er mitt fristed i huset, der skiftes burene på to ganger i uka, burene vaskes og gulvene støvsuges hver dag. Jeg kan bruke mange timer der nede og ser på dette som mitt eget private terapirom, de aller fleste syntes det er utrolig bråkete der inne, men for meg er det reine "tropeskogen" :D
Fuglene bodde oppe i stua før, men ble enig med min kjære mann at boden som var så full av rot, kunne veldig fint fungere som et fuglerom til min litt merkelige hobby.

-Og i Mai.. Da skal de få flytte ut på baksiden av huset i et voliere der de kan nyte sommer og sol til seint ute i August/September :)
Drømmen er et av disse volierene (bildet under), men det kan bli litt vanskelig å få til i første omgang.
Men har et annet flott voliere i solid tre, som trenger litt oppussing på hånda. Det skal jeg få hentet så fort som mulig så man kan starte opp pussingen av fuglenes sommerbolig :)

-Da er det bare å hive seg rundt og støvsuge litt til min kvitrende lille flokk :)

On the wings of love, et liv med undulater...

Hei og velkommen til bloggen min On the wings of love.
Dette er helt nytt og veldig spennende for meg.
Kan jo starte litt med å fortelle litt om meg selv, Jeg er Monica, 33 år og kommer fra Tromsø men bor i Enebakk.
Her bor jeg sammen med min mann, mine fire barn, tre katter, et marsvin, en lessons spurvepapegøye og har for øyeblikket 39 undulater, deriblandt en del unger i kassa.
Det er undulatene denne bloggen hovedsaklig skal handle om og det blir bilder av fastboende og de som legges ut for salg etterhvert.

 Jeg skrev også et innlegg til NTH om håndoppmating av undulater, som jeg også blir å legge ut iløpet av kort tid, må bare vente på at det blir publisert i medlemsbladet.